Morsmålsdagen

«In the galaxy of languages, every word is a star»
21. februar hvert år siden 2000

Fra de første dagene i livet hører vi det som snakker våre nære mennesker – mor, far, bestemor, bestefar. Selv uten å kjenne ordene gjenkjenner babyen dem ved lydene av stemmer. Gradvis begynner barnet å forstå språket, å snakke og å lære verden rundt seg. Ifølge forskere til sju år husker barnet flere ord enn i resten av livet. Helt fra fødselen er det nødvendig å legge morsmålet som den store arven i barnets sjel.

Språk, og særskilt morsmål er en grunnstein i kultur, historie og tradisjoner til folket. FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) arbeider for å styrke minoritetsspråk, urspråk og utrydningstruet språk.

Den internasjonale morsmålsdagen har sin egen historisk bakgrunn. Den 21. februar 1952 i daværende Pakistan deltok studenter fra Universitetet i Dhaka i demonstrasjon mot regjeringsvedtak å erklære Urdu som det eneste offisielle språk, selv om de fleste i denne delen a landet snakket sitt morsmål Bangla. Noen studenter var drept og mange var skadet av politiet i Dhaka. Men etter store protester og frigjøringskamp ble Bangla anerkjent som et offisielt språk.

I 1971 ble Bangladesh en selvstendig stat og på dennes initiativ valgte FN å å markere den internasjonale morsmålsdagen den 21. februar hvert år.  Det finnes rundt 6000 ulike språk i verden i dag, mange av dem er offisielle språk i forskjellige land men de fleste ikke har noen offisielle status. 43 prosent av språkene står i fare for å forsvinne dersom man ikke gjør noe aktivt for å beholde dem.

Morsmålsdagen er en fin markering, men vi må ikke glemme at flerspråklighet er helt naturlig for mange barn og at dette må tas hensyn til. De som behersker flere språk har mange fordeler, og det er viktig for barnas identitetsutvikling at de opplever anerkjennelse for hvem de er, sin kultur og språk. Å sette fokus på hva språk er, hva vi bruker det til, når og hvorfor vi bruker det, kan være en fin innledning til videre arbeid. Morsmålet er viktig for alle, men mange barn har et forhold til mange språk i sin hverdag. Alle disse språkene er viktig for deres identitet.

På de fleste skoler og alle voksenopplæringssentre finnes en rik kilde av språk og erfaringer knyttet til språklæring som kan være gjenstand for forskning.  I opplegget er det fokus på språklig mangfold og hovedoppgaven går ut på at elevene skal kartlegge hvilke språk som snakkes blant deltakerne på voksenopplæringssenteret. Gjennom å velge det språklige mangfoldet ved skolen som utgangspunkt for undersøkelsen opplever også elevene at språk og språklig mangfold er verdsatt.

I Norge er det to likestilte målformer - bokmål og nynorsk. I tillegg til norsk har flere kommuner og fylker nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og/eller  kvensk  som offisielt språk på kommunalt nivå. Samisk og norsk har formell status som likeverdige språk i Norge.

Andre minoritetsspråk i Norge er tegnspråk, kvensk, romanés og romani. I likhet med samisk er disse beskyttet av minoritetsspråkpakten. Det er dessuten kommet mange innvandrere til Norge i løpet av de siste årene som i større grad er spredt geografisk og snakker til sammen anslagsvis 150 ulike språk.

Under arbeid